Christina Damayanti - Denne bloggen vil handle om gleder, sorger, fantasier og opplevelser i livet mitt.:) Enjoy
Forside Add meg Om meg Kontakt

We make our own fitspo



Hej! Tenkte bare å skrive et lite innlegg nå, jeg er nemlig ganske "pooped," etter skoledagen i går som varte fra 7:55 til ca 21:30 om kvelden. DET var ille det. Det var nemlig åpenskole for alle tiendeklassingene som skulle starte på videregående til høsten igjen. Rettslære og tysken, som jeg tok del i, holdt begge skuespill, det ene bedre enn det andre. Likevel måtte vi ha holde hvert skuespill 6 ganger og høre på de andre gruppene også. Det blir 36 stykker det, på tre timer, haha! Vi fikk en liten godteripose av læreren vår som belønning i dag da, så det var koselig. ♥

Men til det innlegget egentlig skulle handle om: nemlig fitspo. Dere vet, jeg vet, foreldrene våre vet og søsknene våre vet - omtrent alle vet hva fitspo er. Det er drøssevis av quotes og bilder av topptrente jenter og gutter, med idealkroppen. Medias versjon av perfeksjon. Markerte muskler, tynne midler, sterke lår og spretne rumper og pupper. (hvis vi ikke tenker på de som overdriver litt, og heller går mot det som ser ut som stenpupper da, haha) 
I går tok nemlig jeg og to venninner noen bilder mens vi var på trening, ikke av oss mens vi trente, men på gøy - for å prøve noe nytt. Ingen av bildene var perfekte, for ingen av oss har helt perfekte kropper, holdninger eller stabilitet til tusen, men vet dere hva? Vi hadde det så gøy! Det var morsomt å få til noen slike bilder idet hele tatt, og jeg vet at vi kommer til å få det til enda bedre neste gang!
Vi er spreke, trener og spiser både sunt og usunt - alle tre, og vi forbedrer oss. THAT'S WHATS FUN! Du skal nemlig konkurrere mot deg selv, ikke noen andre. For ingen, ingen har lik kropp som deg. Du har den gaven at du har en helt unik og spesiell kropp du kan forme til det bedre, eller ikke forme i det hele tatt, your choice, så lenge du er fornøyd! 
Min aller beste - helt siden den tiden da vi satt og telte hvor mange tenner vi manglet til den dag i dag. ♥

flinke piker ♥

fine Henri og Inger Louise♥

Fremover skal ihvertfall jeg legge mer vekt på det at pointet med treningen er ikke bare å få større muskler, bli sterkere og sunnere 
-men også bare det å bli den bedre og gladere versjon av meg selv.
Høres ikke det fanatastisk ut, kanskje?

Vi blogges!

 

Tårer og svette på Volvat Privatsykehus



Beklager for lite blogging i går. Skal prøve å ta det igjen i dag. I går og i for i gårs, ringte mamma rundt etter spesialistleger, allmennleger og sykehus med muligheter for MRskanner-sjekk. Etter jeg var hos legen på fredag, og kneet mitt ble vridd i alle mulige retninger og bøyelser ble det nemlig enda verre. Og da, daa er det ganske ille. Så i går, tidlig, klokken halv ti, fikk mamma beskjed om at hun kunne ta med meg til en time hos skadespesialisten på Volvat sykehus i Oslo. Mamma, Steffen og jeg dro sammen, og like etter vi ankom måtte vi inn til legen, Stefan. Personlig er jeg mer glad i (og vandt til) å reise til leger alene, men mamma nektet denne gangen - så hun gikk rett bak meg hele tiden
Uansett;
 Stefan ville jeg skulle ta røntgen - siden MR-laben ikke var åpen denne dagen. Ingenting var brukket heldigvis, (ville forresten ta bilder til dere, men glemte selvfølgelig kameraet i bilen)  men likevel fant han ut at jeg hadde røket korsbåndet, forstuet leddbåndet og ødelagt menisken. Det betyr altså at jeg skal gå til fysioterapeut i 3-6mnd, deretter muligens ortoped og etter det, da er det 50/50% sjanse for at jeg må opereres. Da jeg hørte det her, føltes det som en stor del av livet mitt bare datt rett i gulvet. Knuste... og ble umulig å lime sammen igjen. Jeg får jo ikke trent. Og jeg ELSKER å trene. Elsker følelsen av å forsterke kroppen din, svette, ta i og bare glede deg til å se og føle all fremgangen. Om det er en muskel som enten har blitt tydeligere eller vokst, om du løfter flere kilo eller løpere raskere i oppoverbakker. Det som er, er at jeg vet at man må trene skikkelig for å få fremgang... og skikkelig får ikke jeg trent før i kanskje februar-mars neste år, om jeg er heldig og slipper operasjon. 
Da jeg lå på bordet, hvor jeg ble undersøket, kunne jeg ikke stoppe tårene fra å sile og jeg kunne ikke slutte å svette. Jeg hadde så smerter, både inni meg og utenpå. Alt føles meningsløst. AH, for et dramatisk innlegg.. men noe som er så viktig for meg, har bare blitt revet vekk... og det er ikke noe lett. Dessverre. 
Siden vi jo reiser til Amerika på mandag, med støttebånd og krykker, så får jeg ikke tatt MR-skannen før etter jeg kommer hjem. Men da får vi vite litt mer eksakt om hvilke behandlinger og sånn jeg skal få. For en dritt ulykke! 


Sterk. Motivert. Full av energi. Random bilder jeg tok en dag før trening.                                                                       Nå.

Gleder meg så utrolig mye til å trene ben igjen. Knebøy, utfall, jogging og alt det der... AH, så godt det skal bli når jeg blir bra igjen. 

  • Les mer i arkivet Oktober 2013 September 2013 August 2013

    Christina Damayanti

    Velkommen til bloggen min! Jeg kommer til å skrive mye om sunnhet, velvære og trening itillegg til skjønnhet og litt mer personlige ting. Håper du fortsetter å stikke innom :)

    Kategorier


    America Beauty Blogg Ferie Humor Kos Outfit Sunt og Godt Trening

    Arkiv


    Oktober 2013 September 2013 August 2013 Juli 2013 Juni 2013 Mai 2013

    Siste innlegg


    We make our own fitspo Rabattkode til iherb.com Oppsummering og bildedryss: Gran Canaria Skal jeg gi opp? Alle grønnsaker i en porsjon! Hjemmelaget bunnykostyme BIL-LAPPEN 2 års jubileum: Friday's Siden sist - Skolestart Shoppingtips i Chicago

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    bilde Ina Anjuta bilde

    Annonse



    hits